I sommer var Lise og familien på en liten gresk øy. Der koste hun seg og slappet av – uten å gå opp en kilo!
Nøkkelen var noen gode vaner hun hadde i bakhodet.
Det var for varmt til at jeg orket å trene, men det var mange fine turløyper i fjellet der, som vi benyttet en del morgener. Jeg hadde med kosterstattere, men spiste 2-3 vanlige måltider også.
I år var det også litt greiere å gå på stranden enn hva det var i fjor.

Før måtte jeg holde pusten når jeg skulle knyte skolissene. Det trenger jeg ikke lenger!
Det går mye enklere, akkurat som alt egentlig går lettere.
Før peste jeg meg opp trappene, nå løper jeg opp, uten å tenke over at jeg skal opp.
Selvbildet er også blitt mye bedre. Selvilliten var ikke alltid på topp når hun gikk inn i et rom med mange fremmede, og følte seg stor. Nå tenker hun ikke over det lenger.
Jeg er jo ikke annerledes enn før, jeg gjør de samme tingene, men føler meg bedre og tryggere.
Klær er også blitt en positiv opplevelse, selv om det tar mer tid enn fire måneder å venne seg til at hun er blitt noen størrelser mindre.
Nå kan jeg se noe fint i en butikk, gå inn og prøve, og se at det passer! Før var det gjerne trangt.

Da hun startet på EasyLife var det store målet å gå ned 20 kilo, deretter ti til før jul. Etter kun fire måneder er 25 kilo borte.
Jeg gikk ned 18 kilo på de ni første ukene. I snitt har jeg gått ned 1-3 kilo i uka. Jeg er fornøyd når jeg har gått ned fem kilo til, men jeg håper jo jeg klarer å gå ned fem kilo til når det målet er nådd, slik at det blir 35 totalt.
Lise har ftt beskjed om at de fleste stopper opp en periode, før de klarer å gå videre ned. Selv er hun ikke kommet til det punktet. Det går jevnt og trutt nedover, men ikke like raskt som i starten lenger.
Jeg vet jo at det er nå jobben begynner. For meg tror jeg nøkkelen blir å fortsette på Family også etter EasyLIfe. Jeg har hørt om andre som har sluttet på senteret når EasyLife-året er omme, og kanskje begynt på ubetjente sentre fordi det er billigere. Det har ikke gått like bra, i alle fall trenger jeg noen som ser meg. Instruktørene er jo på senteret, og da kan man også spørre dem.
Miljøet i EasyLife-gruppen hun er en del av, og miljøet generelt på senteret gjør det enklere å lykkes. Enklere å finne treningsglede og få hjelpen som gjør at treningen både er riktig for kropp og hode. Man er tross alt ikke utlært etter å ha trent i ett år.