Før måtte jeg holde pusten når jeg skulle knyte skolissene. Det trenger jeg ikke lenger!
Det går mye enklere, akkurat som alt egentlig går lettere.
Før peste jeg meg opp trappene, nå løper jeg opp, uten å tenke over at jeg skal opp.
Selvbildet er også blitt mye bedre. Selvilliten var ikke alltid på topp når hun gikk inn i et rom med mange fremmede, og følte seg stor. Nå tenker hun ikke over det lenger.
Jeg er jo ikke annerledes enn før, jeg gjør de samme tingene, men føler meg bedre og tryggere.
Klær er også blitt en positiv opplevelse, selv om det tar mer tid enn fire måneder å venne seg til at hun er blitt noen størrelser mindre.
Nå kan jeg se noe fint i en butikk, gå inn og prøve, og se at det passer! Før var det gjerne trangt.