Å starte på EasyLife var en LANG prosess. Lise tenkte i flere år på at hun burde gjøre noe. Men så var det alt som kunne gå galt, ikke passet akkurat nå, alt som var skremmende.

- Nå var jeg så heldig at jeg fikk et spark bak da jeg vant EasyLifes konkurranse. Men jeg hadde tenkt på å starte på EasyLife i ett år, og tenkt på å gjøre noe lenge før det også, sier Lise.

Hva hindret henne så fra å starte tidligere?

Logistikk!

Barn som skulle kjøres hit og dit, skole som skulle følges opp. 

- Men ungene ble jo større og begynte å klare seg selv, så det har gått helt greit.

Redsel

Redsel for ikke å lykkes. 

Redsel for å starte på et treningssenter.

- Den dørstokkmila er der absolutt. Jeg tenkte mye på hva de kom til å tenke om meg, hvordan de ville se på meg når jeg kom dit. Jeg følte meg stor og tenkte at alle andre var veldig muskuløse og slanke.

Men var det slik?

- Jeg synes nesten det var motsatt, at jeg ble tatt ekstra godt i mot.

- Alle var veldig hyggelige. Folk hilste, var høflige og ingen så ned på meg.

- Jeg følte heller at de synes det var bra at jeg begynte å trene.

Forsakelse

- Jeg var redd for å forsake mye. Jeg var redd jeg bare måtte leve på gulrøtter og sunn kost hele livet. Slik har det ikke vært i det hele tatt. Jeg kan spise det jeg vil, men det er mer mengdene og hvor ofte som avgjør. Du må ikke spise fire kakestykker i et selskap, det går fint med ett også. 

Selvfølgelig må du spise sunt i hverdagen, men det er ikke noe problem. 

- Jeg føler ikke at jeg forsaker noen ting. 

Lise ser nå at hun hadde laget seg en del problemstillinger som ikke var reelle likevel.