Les den utrolige historien!

Thomas er en av de såkalte ”superslankerne”. Han gikk fra syklig overvektig til en mer normal vekt og et aktivt og sunt liv ila tre år. Etter det begynte han å holde kurs ved vårt senter i Drammen, Drammen EasyLife Senter, for å hjelpe andre overvektige med å legge om livsstilen og ta kontroll over deres eget liv. Parallelt med dette tok han en Bachelor i Ernæring. Nå jobber han som produkt- og fagansvarlig og har opplæringsansvaret for nye EasyLife-instruktører hos oss i EasyLife Norge, i tillegg til å starte eget senter i Asker og Bærum

-        Fortell litt om din historie.

Historien min begynte vel i barndommen. Jeg flyttet til Bærum som femåring, etter at foreldrene mine skilte seg. Har vokst opp i Bærum og når noen spør hvor jeg er fra så sier jeg som oftest Bærum/Stabekk selv om jeg strengttalt er fra Stavanger. Jeg har vært overvektig så lenge jeg kan huske, men når jeg ser bilder av meg selv så ser jeg at det er rundt tiårsalderen at ting virkelig kom ut av kontroll.

Jeg har, som så mange andre som har vært overvektig store deler av livet og opplevd min del av mobbing/hets. Det var stortsett eldre barn og ble ille når jeg gikk i fjerde eller femte klasse. Den verste perioden var på ungdomskolen. Jeg fikk en slags ny start på videregående da jeg begynte på en skole et stykke vekk fra Stabekk-området. Jeg skal ikke si at det ikke var mobbing der også, men i mye mindre grad (hvertfall til ansiktet mitt. Baksnakking var det en del av).

Hvis du vil vite mer om EasyLife og få et gratis uforpliktende informasjonsmøte, fyll ut interesseskjema HER!

 

-        Hvordan påvirket mobbingen deg?

Følelsene inni meg hopet seg opp, og jeg hadde mange vanskelige perioder med vanskelige tanker opp gjennom livet. Tankene holdt jeg for meg selv og de bygget seg opp såpass mye at jeg etterhvert lot det gå utover andre.

På videregående begynte jeg mitt ”nye” liv og det var mye festing og drikking. Det var nok et utløp for mye følelser som var lagt under lås og slå. Jeg følte meg mye ensom selv om jeg nesten sammenhengende hadde mennesker rundt meg, og fra tid til annen hadde kjærester. Etter hvert flyttet jeg hjemmefra og festingen ble enda verre. På ett punkt drakk jeg seks ganger i uken og jeg drakk MYE. Jeg levde nok i fornektelse og druknet alle de vonde følelsene. Jeg hadde en elendig livsstil og utsiktene så vel heller ikke så lyse ut. I løpet av videregående la jeg nok på meg 25 kilo.

 

-        Hvordan har du kommet deg dit du er nå? Det virker jo ganske usannsynlig for å være ærlig?

På videregående var jeg på villspor og det fortsatt i mange år etter. Dårlige valg uansett hva det måtte gjelder, førte til at jeg personlig tvilte på at jeg kom til å bli 30 år.

Da jeg var 26 år kom vendepunktet. Jeg våknet en dag og var lei av å være så tung. Jeg ville ha en gastric bypass operasjon (red: slankeoperasjon). Jeg bestilte time hos fastlegen min i Sandvika og møtte opp fast bestemt. Da jeg kom inn og han spurte hva han kunne hjelpe meg med i dag så sa jeg at jeg ønsker gastric bypass. Han spurte hvorfor og jeg, forberedt som jeg var, sa at jeg hadde prøvd ALT. Jeg var i ferd med å begynne å ramse opp da han avbrøt meg og sa: ”Det må vi kunne få til. Jeg skal skrive en søknad til Helse Sør-Øst”. Jeg husker følelsen jeg satt med. Jeg var lettet. Dette gikk mye enklere enn fryktet! ENDELIG skulle jeg bli lett og lykkelig. Mens jeg satt og ventet så måtte han fylle inn høyden min og vekt. Høyden var jo enkelt og jeg sa jeg trodde jeg veide ca. 140-145 kilo. Han måtte ha et nøyaktig tall så jeg måtte veie meg. Jeg gruet meg litt, men var jo klar til å gjøre hva som helst for å få den operasjonen.

Dødlig overvekt

– Jeg går på vekten hans, leser «ERR», og tenkte phu, den er ødelagt. Slapp å veie meg.

Fastlegen stiger opp på vekten, og får beskjed om at han veier 86,4 kilo. Legen henter enda en vekt, og balanserende på disse to jeg vite at jeg veier 171,9 kilo. Jeg er i sjokk. Legen sier ikke noe, går og setter seg. Når jeg forteller han høyden min kommer det et ”hmmm, 48,4 i BMI, det er fedme grad 3, dødlig overvekt det”. Det blir stille i det som føles en evighet, men var kanskje 15 sekunder. Så fortsetter legen med ”Jeg skal sende søknaden for deg Herr Gusdal, så hører du fra Aker sykehus videre”. Var det alt?, spurte jeg legen. ”Ja, ha en fin dag Herr Gusdal”.

Jeg gikk inn på dette kontoret som en relativt ung mann på 140-145 kilo og gikk ut som en gammel mann på over 170 kilo som skulle dø snart. Som enhver grepet av panikk og frykt for sin egen død så kjøpte jeg sunne produkter i butikken på vei hjem og bestemte meg for å overleve. Jeg kjøpte fullkornsprodukter, magre pålegg, grønnsaker og bremykt. Jeg gikk fra å være han som kjørte på trappen for å komme nærmest mulig inngangsdøren, til å gå turer. Min første gåtur var pinlig nok bare 3-400 meter lang, men jeg ble svett og sliten, jeg følte meg bedre etter turen enn før og jeg var i gang. Dette var i 2008 og fra midten av 2008 og til slutten av 2008 gikk jeg ned ca. 30 kilo. Da jeg plutselig var involvert i to bilulykker med knappe tre måneders mellomrom kom motgangen snikende for første gang. Jeg var på vei hjem fra kiropraktor med ”friskmelding” etter en ulykke, da jeg blir påkjørt bakfra av en som ikke så at vi andre sto stille i kø. Dermed var det nye måneder med smerter og opptrening av nakke/rygg.

Jeg var nære på gi opp, jeg hadde gått noen kilo opp og kroppen var ikke på lag med hode. Jeg hadde ikke hørt noe fra Aker sykehus som skulle gi meg operasjonen heller. Det viste seg at Helse Sør-Øst hadde ”glemt” meg og jeg fikk en fast-track gjennom systemet og allerede i slutten av januar 2009 var jeg på Aker sykehus på pre-operativt kurs. 9 ½ uke igjennom kurset så dro en overlege ved Aker meg til sides og spurte om jeg virkelig hadde gått ned 30 kilo på egenhånd. Jeg bekreftet dette, hvorpå han foreslo et bedre alternativ for meg en noe så drastisk som en operasjon hvor de faktisk fjerner store deler av et fungerende organ. Jeg var fortsatt rimelig sur over å bli glemt så jeg sa vel egentlig at jeg ikke var interessert. Jeg hadde fått operasjonstid i oktober 2009 og var ikke villig til å gi fra meg den plassen for noe jeg ”visste” ikke kom til å funke. Denne legen ga meg da mitt livs tilbud. Jeg kunne prøve det han skulle foreslå og hvis jeg ikke var overbevist innen august så hadde jeg fortsatt operasjonstiden min i oktober. Noe motvillig gikk jeg med på dette. Opplegget han snakket om var i regi av Helse Sør-Øst oppe på Helgelandsmoen på Hønefoss. Jeg var der i 14 uker våren/sommeren 2010 og gikk ned de kiloene jeg hadde gått opp i tillegg til å gå ned ytterlige 30 kilo.

 

-        Dette høres ut som et opplegg alle som vurderer en slankeoperasjon burde få?

Det var et ganske omfattende opplegg. Vi bodde praktisk talt der oppe i tre måneder. Fikk beskjed når vi skulle spise, hva vi skulle spise, når vi skulle trene og hva vi skulle trene. Jeg er enig i at alle burde få et tilbud om noe litt mer omfattende, som et alternativ til en gastric bypass operasjon, men realiteten er at man må være klar selv. Du må være klar både mentalt og fysisk til å begi deg ut på den enorme oppgaven det å endre livsstil er.

I løpet av oppholdet snakket vi med psykolog og vi fikk opplæring innen kosthold og trening i tillegg til det litt mer mellommenneskelige, nemlig å bli hørt når man opplever motgang. Det er sammensetningen av alle disse faktorene som gjør at man lykkes. Du kan ikke bare trene eller bare spise sunt. Du kan ikke ”tenke deg slank” heller. Du MÅ jobbe mentalt, du MÅ jobbe med kosthold og du MÅ være aktiv og trene i strukturerte former

Etter oppholdet mitt hadde jeg sett lyset, jeg skulle begynne å hjelpe andre med det samme som jeg selv hadde vært igjennom. Jeg begynte å søke på jobber, men alle krevde minimum Bachelor i Ernæring om det virket aktuelt. Så kom jeg over en annonse i Budstikka om en stilling som kursholder innen livsstilsendring for et firma som het Drammen EasyLife Senter. Jeg ringte på annonsen og snakket med en dame som het Lise. Hun fortalte meg at stillingen var dessverre fylt. Full av selvtillit (og meg selv) så sa jeg at om hun ikke i det minste ga meg et intervju så ville de gå glipp av sin beste ansatt noen sinne. Det fungerte og jeg fikk intervjuet mitt. Jeg møtte Lise og daværende daglig leder Johanne. Å kunne fortelle at jeg hadde gått ned 60 kilo, hadde meldt meg på deltid bachelor i ernæring og virkelig ville hjelpe andre til å gjøre det jeg hadde gjort var nok til at de ga meg sjansen.

På slutten av 2016 var bachelorgraden i boks, jeg hadde hatt over 40 kurs innen livsstilsendring for EasyLife og ble tilbudt jobben som produkt- og fagansvarlig ved hovedfirmaet EasyLife Norge. Gjennom 2017 så har jeg jobbet delvis for EasyLife Norge og delvis for Drammen EasyLife, så langt i karrieren har jeg har hatt 47 kurs, godt over 700 deltagere på kurs og holdt noen hundre timer med gruppetrening. I tillegg har jeg lært opp over 20 nye instruktører de siste to årene.

 

  -        Du har utrettet mye de siste syv årene. Hva er neste?

Nå er fokuset på å fortsette å jobbe for å utvikle EasyLife sentralt gjennom jobben i EasyLife Norge samtidig som jeg skal gjøre en hederlig innsats for å hjelpe Asker og Bærums innbyggere med å få ned fedmen. I 1980 var 44% av nordmenn overvektige, i 2010 var dette tallet 53%. 10% av landet lider av det som defineres som fedme.

-        Hvilke tips har du til de som ønsker å legge om livsstilen?

Nå kan jeg ikke dele bort alle tipsene mine her, men jeg kan si så mye som at det er helt klart lettest å få til med et støtteapparat og kunnskap om de områdene som må endres. Gjør endringer du kan leve med, altså som kan bli varige endringer. Ikke hiv deg på en ”kur” fordi naboen gikk ned 10 kilo de første to ukene. Vær litt skeptisk, still spørsmål og ikke minst, vær ærlig med deg selv! Er du virkelig på et punkt i livet ditt hvor du kan vie tid og energi til dette? En kur kan være en god start, men sunn skepsis er alltid bra.

EasyLife tilbyr et helhetlig opplegg jeg virkelig har troen på. Det er grunnen til at jeg investerer egne penger i et senter i Asker og grunnen til at jeg har jobbet så lenge med EasyLife. Jeg ser at det fungerer for utrolig mange.

Alle sentre som tilbyr EasyLife har et sentralt støtteapparat i tillegg til utrolig høy egenkompetanse. Alle våre instruktører har vært igjennom et helhetlig opplæringsprogram.